Tekst kopiert fra Ski historielag:
Navnet er trolig etter mannsnavnet Siggi eller kvinnenavnet Sigga. Rud er rydning. Vi vet ikke så mye om Siggerud gårds eldste historie, bortsett fra at den i middelalderen sannsynligvis tilhørte Mariakirken i Oslo. I 1660-årene tilhørte gården borgermester Nils Lauridtzen i Oslo. I 1680 hadde den rike assessor (juridisk embetsmann) Anders Simonsen overtatt
Siggerud. Lensmann i Ski, Christian Jørgensen Brochmann, kjøpte gården i 1704, og den forble i familien helt fram til 1846. I 1905 solgte overrettssakfører Johs. J. Bruun gården til Aksel Bakken. Året etter ble den solgt videre til trelasthandler L. Sundby. I 1912 begynte Kråkstad (og Ski) kommune å benytte forkjøpsretten til større skogeiendommer. Daværende eier, trelasthandler L. Sundby, nektet hardnakket å selge til kommunen. Saken ble i 1917 avgjort av Høyesterett som tilpliktet Sundby å skjøte eiendommen med tilhørende sag til kommunen for 140.000 kroner.
Senere har gården vært kommunens eiendom bortsett fra noen år under andre verdenskrig. Daværende ikke-folkevalgte ordfører i Ski solgte i 1941 bygningene med en del jord og 500 dekar skog til askermannen Guriby. Guriby drev gården frem til fredsåret samtidig med at han solgte hyttetomter i Siggerudåsen. I 1945 førte en rettssak til at gårdshandelen ble kjent ugyldig. Guriby fikk tilbake kjøpesummen og hytteeierne fikk beholde sine tomter. Hjalmar Boris Østberg og sønnen på gården, Eirik, var med i Milorg, og Boris var sommeren og høsten 1944 nærmest gårdsgutt på Siggerud. Han bodde i dukkestua hvor det under dukkestua var gravd ut et rom for lagring av illegale våpen.
Størrelsen på gårdene ble på 1700-tallet betegnet med begrepene: Full-, halv-, kvart- og ødegård. Siggerud var en fullgård, en storgård etter datidens mål. I 1886 ble verdien på alle jordeiendommer i Norge fastsatt etter matrikkelskyld. Skylda ble satt til 1/400 av verdien ved salg. Siggerud gård ble satt til 32,29 mark som var den sjette mest verdifulle gården i Ski kommune. Ved folketellingene var det i 1801 fem husmannsplasser, i 1865 åtte og i 1900 sju.
Den to-etasjes tømmerbygningen på Siggerud er trolig reist på midten av 1800-tallet. Grunnmuren er betydelig eldre. Grunnflaten er ca 230 kvadratmeter.
Vestre Kolås boligsameie har fått vasket og malt fasadene.
Det ble oppdaget noe råte som vi også skiftet.
Kapellveien barnehage, Nordre Follo kommune
Vasket, skrapet, kittet og malt vinduer, malt to strøk linoljemaling.
Bygget er fra 1915
Bygningsmassen er utført med puss på isolasjon system, vi har utbedret skader i pussen, vasket, primet og malt alle fasader
På oppdrag for Drammen kommune har vi frisket opp noen av rommene i Lilleløkka barnehage med nye, freshe farger.
Vår gode kunde Borettslaget Bolstadhagen 23 i Drammen hadde i år igjen behov for å få gjort noen vedlikeholdsarbeider.
I år har vi hjulpet de med blant annet fasadevask av tegl, maling av mur, maling av rekkverk, maling av postkassestativet og maling av et inngangsparti.
Vi blir så glade når kundene våre ringer oss igjen og igjen og igjen 😊
Utvendige malerarbeider av murfasader og partier med spilekledning.
Marina III Boligsameie, Rolfsbuktalleèn 14-16-18
Boligsameiet ønsket å benytte våre tjenester denne gangen også. Forrige gang, i 2015 malte vi fasadene på alle tre byggene. I 2025 var det tid for å gjøre delvis vedlikehold, og vi har nå utført fasadevask, gjort noen murreparasjoner og malt deler av murfasadene. I tillegg var det behov for å vaske, skrape og male spilekledningen igjen.
Haugerudhagan 8, 10, og 12 består av 60 utleieleiligheter på ca. 60 kvm som leies ut av boligbyggelaget USBL. Byggene ble oppført i 1995 og har klare postmoderne trekk, og en karakteristisk halvmåneform. Fasaden er i rød tegl. Trapperommene har store vinduer som strekker seg over alle fire etasjer og slipper inn rikelig med dagslys.
De tre byggene fremstår identiske, og skiller seg fra hverandre ved fargen på vinduskarmer og dører – klar gul, blå eller grønn.Bygningenes halmåneformer speiles av et sol-motiv på rekken med boder og parkering på andre siden av stien som danner inngangen til byggene. Sammen med de gule, blå og grønne fargene trekker dette tankene til naturen: gul som solens farge, den blå som himmelen og månen, grønn for trær og vekster.
Den valgte paletten tar med fargene til hvert bygg inn i trapperommet og danner en ton-i-ton palett. Dette understreker identiteten til hvert bygg, og vil bidra til en følelse av tilhørighet for beboerne knyttet til å bo i blå, gul, eller grønn.
Paletten legger vekt på å være tro til epoken bygget er fra, men vil samtidig fremstå oppdatert til et dagsaktuelt uttrykk. Bygningenes postmoderne trekk ønsker vi å understøtte uten å konkurrere med eller forsterke dem for mye. I tillegg skal det være behagelig å komme inn i trapperommene.
I hovedsak er det for hver oppgang valgt en lys og dempet farge på vegger og himling, og en noe rikere farge på dørene. Gulvbelegget er valgt i samsvar med fargen til hvert bygg: grønn, blå eller gul. Trapp og rekkverk får en mer ubestemmelig og naturinspirert mellomtone. Dette er med på å myke opp helhetsinntrykket og gjøre trappen mindre dominerende.
Nyansene er valgt for å spille godt sammen og gi et behagelig og rolig helhetsinntrykk, med myke overganger fra en farge til en annen uten harde kontraster.
Førbilde:
I Eckersbergsgate har vi rehabilitert trappeganger.
Vi har lagt historiske fliser i trappereposene, lagt vinylgulv i trappene etter grundig forarbeid og malt rekkverk og detaljer.
I dette boligsameiet har vi rehabilitert takterrasen
- Revet og lagt terrassegulv
- Blikkarbeid på takterrassen
- Malt vegger
- Lagt sedum
- Montert rekkverk
