Fauchalsgate, Oslo
Vi er takknemlige for å ha fått lov til å rehabilitere denne trappegangen.
Vegger, himlinger, trapper, reposer og rekkverk er malt. I tillegg til hoveddørene.
Sameiet Fredensborgveien 2 i Oslo, har oppgradert bygningsmassen med nye fire-fagsvinduer, tilpasset opprinnelig stil og uttrykk. Samtidig er fasaden malt, noe som gir bygget et helhetlig løft og forbedret både funksjon og estetikk.
Utvendig malerarbeid på Sjøhuset Engelsviken Sameiet. Beliggenheten er helt idyllisk rett ved sjøen
Nærhet til sjø, vær og vind gir økt belastning på fasadene. Riktig forarbeid og overflatebehandling er avgjørende for å beskytte bygningsmassen, sikre god holdbarhet og bevare byggenes uttrykk over tid.
Førbilde:
I dette sameiet har vi vasket og malt byggene i nye freshe farger. Tidligere var byggene gule og går. Nå har sameiet valgte å gå for kombinasjonen grønn Umbra og grønn Empire, med dempet sort på rekkverkene.
Tekst kopiert fra Ski historielag:
Navnet er trolig etter mannsnavnet Siggi eller kvinnenavnet Sigga. Rud er rydning. Vi vet ikke så mye om Siggerud gårds eldste historie, bortsett fra at den i middelalderen sannsynligvis tilhørte Mariakirken i Oslo. I 1660-årene tilhørte gården borgermester Nils Lauridtzen i Oslo. I 1680 hadde den rike assessor (juridisk embetsmann) Anders Simonsen overtatt
Siggerud. Lensmann i Ski, Christian Jørgensen Brochmann, kjøpte gården i 1704, og den forble i familien helt fram til 1846. I 1905 solgte overrettssakfører Johs. J. Bruun gården til Aksel Bakken. Året etter ble den solgt videre til trelasthandler L. Sundby. I 1912 begynte Kråkstad (og Ski) kommune å benytte forkjøpsretten til større skogeiendommer. Daværende eier, trelasthandler L. Sundby, nektet hardnakket å selge til kommunen. Saken ble i 1917 avgjort av Høyesterett som tilpliktet Sundby å skjøte eiendommen med tilhørende sag til kommunen for 140.000 kroner.
Senere har gården vært kommunens eiendom bortsett fra noen år under andre verdenskrig. Daværende ikke-folkevalgte ordfører i Ski solgte i 1941 bygningene med en del jord og 500 dekar skog til askermannen Guriby. Guriby drev gården frem til fredsåret samtidig med at han solgte hyttetomter i Siggerudåsen. I 1945 førte en rettssak til at gårdshandelen ble kjent ugyldig. Guriby fikk tilbake kjøpesummen og hytteeierne fikk beholde sine tomter. Hjalmar Boris Østberg og sønnen på gården, Eirik, var med i Milorg, og Boris var sommeren og høsten 1944 nærmest gårdsgutt på Siggerud. Han bodde i dukkestua hvor det under dukkestua var gravd ut et rom for lagring av illegale våpen.
Størrelsen på gårdene ble på 1700-tallet betegnet med begrepene: Full-, halv-, kvart- og ødegård. Siggerud var en fullgård, en storgård etter datidens mål. I 1886 ble verdien på alle jordeiendommer i Norge fastsatt etter matrikkelskyld. Skylda ble satt til 1/400 av verdien ved salg. Siggerud gård ble satt til 32,29 mark som var den sjette mest verdifulle gården i Ski kommune. Ved folketellingene var det i 1801 fem husmannsplasser, i 1865 åtte og i 1900 sju.
Den to-etasjes tømmerbygningen på Siggerud er trolig reist på midten av 1800-tallet. Grunnmuren er betydelig eldre. Grunnflaten er ca 230 kvadratmeter.
Vestre Kolås boligsameie har fått vasket og malt fasadene.
Det ble oppdaget noe råte som vi også skiftet.
Kapellveien barnehage, Nordre Follo kommune
